Sauer Innhold Beskrivelse | Domestisering | Arter | Referanser | Eksterne lenker | NavigasjonsmenyEl-Hentati H, Ben Hamouda M, Kenani A, Chriki A. A review of the species Ovis aries (Linaeus, 1758). Life Sci J 2014;1 (4):158-162Hamid Reza Rezaei, Saeid Naderi, Ioana Cristina Chintauan-Marquier, Pierre Taberlet, Amjad Tahir Virk, Hamid Reza Naghash, Delphine Rioux, Mohammad Kaboli, François Pompanona. 2010. Evolution and taxonomy of the wild species of the genus Ovis (Mammalia, Artiodactyla, Bovidae). Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 54, Issue 2, February 2010, Pages 315–326.Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey. 2006. The Animal Diversity Web (online)Zeder M. A (2008). Domestication and early agriculture in the Mediterranean Basin: origins, diffusion, and impact. Proc Natl Acad Sci U S A 105: 11597–11604.Kijas JW, Lenstra JA, Hayes B, Boitard S, Porto Neto LR, et al. (2012) Genome-Wide Analysis of the World's Sheep Breeds Reveals High Levels of Historic Mixture and Strong Recent Selection. PLoS Biol 10(2): e1001258.SauerSauerSauerSauerSauerSauerSauerutvide denGNDEncyclopædia Britannica
DrøvtyggerePattedyr formelt beskrevet i 1758Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné
biologiskslektartersauer og geiterurialsauunderarttamsaupattedyradomestisertden fruktbare halvmånetamhundengrisgeittamfekromosomerfjellstrøkeneLilleasiaIranSardiniaKorsika
Sauer
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Sauer | |
|---|---|
 Tykkhornsau (Ovis canadensis) | |
Vitenskapelig(e) navn: | Ovis Linnaeus, 1758 |
| Norsk(e) navn: | saueslekten, sauer, villsauer m.m. |
Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Pattedyr |
| Orden: | Klovdyr |
| Familie: | Kvegdyr |
| Underfamilie: | Sauer og geiter |
Antall arter: | 6 (4–8)[1] |
Habitat: | terrestrisk, berggrunn med gressganger |
| Utbredelse: | Eurasia og Nord-Amerika naturlig, men utsatt i alle verdensdeler, unntatt i Antarktis |
Arter: |
|
For andre betydninger, se: Sauer (andre betydinger).
Sauer eller villsauer (Ovis) er en biologisk slekt som består av seks[2]arter (noen hevder 4–8)[1] som hører hjemme i delgruppen sauer og geiter. Det hersker imidlertid uenighet om arten urialsau er en egen art eller en underart av tamsau.[3] Hannen kalles bukk eller vær, hunnen søye eller simpe og avkommet lam. Unge søyer som ikke har lammet ennå kalles gimmer, og unge værer kalles risbit.
Innhold
1 Beskrivelse
2 Domestisering
3 Arter
4 Referanser
5 Eksterne lenker
Beskrivelse |
Dalasau er en tamsaurase
Villsau skiller seg fra tamsau gjennom å være betydelig mer atletisk. Kroppen er slankere og mer muskuløs, lemmene gjerne lengre og horna ofte betydelig mer velutviklet. Den minner mer om ei stor geit enn en tradisjonell tamsau, som er selektert for sine kjøtt- og ullproduserende egenskaper.
Domestisering |
Sau var blant pattedyra som først ble domestisert. Det skjedde trolig i den fruktbare halvmåne for omkring 11 000 år siden.[4][5] Noen hevder også at det kan ha skjedd for omkring 8 000-9 000 år siden,[6], mens andre hevder for 11 000–13 000 år siden.[7][8] Trolig ble bare tamhunden domestisert før sauen, selv om også gris, geit og tamfe ble domestisert svært tidlig. Det hersker imidlertid fortsatt usikkerhet om både tidspunkt og sted for domestiseringen av sau.
Arter |
En nyere studie vier at det er seks arter med villsau,[2] men det kan være at noen underarter også må regnes som egne arter. Noen sier derfor 4–8 arter.[1] Omkring antallet arter hersker det altså fortsatt uenighet og usikkerhet. Et av argumentene for inndeling handler om forskjeller i antallet kromosomer. Basert på antallet kromosomer og forskjeller i den geografiske distribusjonen hevdet blant annet Nadel m. fl. (1973) og Geist (1991) at det var seks arter. Men til tross for ulikt antall kromosomer kan altså disse dyra pare seg og få fertilt avkom, derfor forblir antallet uavklart.
Det er flere teorier omkring hvordan tamsauen oppsto. Allikevel er de fleste enige om at den oppsto fra villsau av mouflontypen. Mest aktuell er Ovis aries, men også Ovis ammon nevnes av noen.
En type muflon lever i fjellstrøkene i Lilleasia og sør i Iran. En annen på Sardinia og Korsika. Det finnes imidlertid flere, men det er knyttet usikkerhet til om man skal regne dem som egne arter eller underarter. Spesielt når antallet kromosomer differensierer. Noen kan til og med vise seg å være varianter. Typene er utvilsomt nært beslektet og skiller seg bare gjennom mindre forskjeller. For eksempel er den asiatiske muflonen noe rødere og har litt annerledes horn enn den europeiske. Noen har hevdet at den europeiske populasjonen kan være et resultat av forvillet tamsau, herunder at den asiatiske derfor må regnes som stamfar til både denne og tamsauen. Andre, eksempelvis B. Grzimek[9], mener at det er omvendt.
Ovis ammon (2n=56), argalisau, også kalt fjellsau
Ovis aries, tam- og villsau eller mufloner
Ovis aries aries (2n=54), tamsau, også kalt sau, får m.m.
Ovis aries arkal, arkal eller arkalsau
Ovis aries cycloceros, afghansk urial
Ovis aries isphahanica, Isfahan muflon
Ovis aries laristanica, Larestan muflon
Ovis aries musimon (2n=54), muflon, også kalt europeisk muflon og europeisk villsau
Ovis aries ophion, kypriotisk muflon
Ovis aries orientalis (2n=54), asiatisk mouflon eller asiatisk villsau
Ovis vignei (2n=58), urial eller steppesau
Ovis canadensis (2n=54), tykkhornsau, også kalt amerikansk tykkhornsau
Ovis dalli (2n=54), tynnhornsau, også kalt Dalls sau, Dalls snøsau
Ovis nivicola (2n=52), snøsau, også kalt kamtsjatkasnøsau
Referanser |
^ abcEl-Hentati H, Ben Hamouda M, Kenani A, Chriki A. A review of the species Ovis aries (Linaeus, 1758). Life Sci J 2014;1 (4):158-162. (ISN:1097-8135).] ISSN 1097-8135. Besøkt 2014-09-21
^ abHamid Reza Rezaei, Saeid Naderi, Ioana Cristina Chintauan-Marquier, Pierre Taberlet, Amjad Tahir Virk, Hamid Reza Naghash, Delphine Rioux, Mohammad Kaboli, François Pompanona. 2010. Evolution and taxonomy of the wild species of the genus Ovis (Mammalia, Artiodactyla, Bovidae). Molecular Phylogenetics and Evolution, Volume 54, Issue 2, February 2010, Pages 315–326. DOI: 10.1016/j.ympev.2009.10.037. Besøkt 2014-09-21
^ Myers, P., R. Espinosa, C. S. Parr, T. Jones, G. S. Hammond, and T. A. Dewey. 2006. The Animal Diversity Web (online). Accessed June 26, 2007
^ Zeder M. A (2008). Domestication and early agriculture in the Mediterranean Basin: origins, diffusion, and impact. Proc Natl Acad Sci U S A 105: 11597–11604. Besøkt 2014-09-20
^ Kijas JW, Lenstra JA, Hayes B, Boitard S, Porto Neto LR, et al. (2012) Genome-Wide Analysis of the World's Sheep Breeds Reveals High Levels of Historic Mixture and Strong Recent Selection. PLoS Biol 10(2): e1001258. Besøkt 2014-09-20
^ Legge, T., 1996 The beginning of caprine domestication, pp. 238–262 in The Origins and Spread of Agriculture and Pastoralism in Eurasia, edited by D. R. Harris. Smithsonian Institution Press, New York.
^ Krebs, Robert E. & Carolyn A. (2003). Groundbreaking Scientific Experiments, Inventions & Discoverie of the Ancient World. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-31342-3.
^ Simmons, Paula (2001). Storey's Guide to Raising Sheep. North Adams, MA: Storey Publishing LLC. ISBN 978-1-58017-262-2.
^ Grzimek, B. 1990. «Grzimek's Encyclopedia of Mammals». NY: McGraw-Hill. ISBN 0-07-909508-9
Eksterne lenker |
- (sv) Sauer hos Dyntaxa
- (en) Sauer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Sauer i Encyclopedia of Life
- (en) Sauer i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Sauer hos Fauna Europaea
- (en) Sauer hos NCBI
- (en) Sauer hos ITIS
- (en) Kategori:Ovis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ovis – detaljert informasjon på Wikispecies
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å
|
Kategorier:
- Drøvtyggere
- Pattedyr formelt beskrevet i 1758
- Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné
(window.RLQ=window.RLQ||[]).push(function()mw.config.set("wgPageParseReport":"limitreport":"cputime":"0.528","walltime":"0.762","ppvisitednodes":"value":3884,"limit":1000000,"ppgeneratednodes":"value":0,"limit":1500000,"postexpandincludesize":"value":28888,"limit":2097152,"templateargumentsize":"value":3564,"limit":2097152,"expansiondepth":"value":16,"limit":40,"expensivefunctioncount":"value":11,"limit":500,"unstrip-depth":"value":0,"limit":20,"unstrip-size":"value":6111,"limit":5000000,"entityaccesscount":"value":11,"limit":400,"timingprofile":["100.00% 682.496 1 -total"," 29.37% 200.429 1 Mal:Artslenker"," 24.59% 167.807 1 Mal:Taksoboks"," 22.74% 155.204 1 Mal:Taksoboks/kjernekode"," 20.91% 142.694 1 Mal:Autoritetsdata"," 11.67% 79.625 2 Mal:Cite_book"," 10.35% 70.609 2 Mal:Kilde_bok"," 8.72% 59.523 1 Mal:Navboks"," 6.96% 47.521 1 Mal:Navboks/kjerne"," 6.31% 43.079 1 Mal:Zoologistubb"],"scribunto":"limitreport-timeusage":"value":"0.259","limit":"10.000","limitreport-memusage":"value":4852680,"limit":52428800,"cachereport":"origin":"mw1304","timestamp":"20190426113551","ttl":2592000,"transientcontent":false);mw.config.set("wgBackendResponseTime":139,"wgHostname":"mw1253"););
